Min tenkning er fortsatt forankret i utviklingspsykologisk teori og tilknytningsteori. Dermed står jeg for et paradigmeskifte:

Fra atferdsteori til tilknytningsteori og fra atferdsterapi til tilknytningsterapi. Det vil si fra atferdsregulering til trygg tilknytning; fra fokus på atferd til fokus på person; fra "du er flink" til "du er god"; fra oppdragelse til kjærlighet; fra straff og fratakelse av goder, til "kom til meg når livet blir vanskelig"; det vil si fra "time-out" til "time-in"!

Hos meg skal barnet ikke oppdras, men elskes, det vil si trygg tilknytning skal fremmes.